Anmeldelse av Neil Young & Crazy Horse - Americana

ET PUSSIG RESTAURERINGSPROSJEKT


Neil Young er en av de absolutt strste artistene innen "singer/songwriter"-sjangeren, som vanligvis kjennetegnes av introspektive tekster og akkustisk gitar eller piano. Men Neil Young har ogs en rocka side, som han viser fram p "Americana", hans frste samarbeid med backingbandet Crazy Horse siden 2003 og albumet "Greendale". Forskjellen er at denne gangen har Neil valgt ut 11 cover-lter, storparten av dem tradisjonelle amerikanske viser. Et av mlene med platen er visstnok at disse ltene med tidens tann har blitt forvandlet til noe hyggeligere og mer fordyelig, og Neil har gtt tilbake til de originale sangtekstene og brukt dem. Selv ble jeg kjent med ltene "Clementine" og "Tom Dula" i barneskolen, og ja, "Tom Dula" var vel en litt trist lt, men jeg husker da virkelig ikke at "Clementine" involverte bde en drukningsulykke og et selvmord, s her valgte nok forfatterene av sangboken forstelig nok en mer hyggelig variant. Ellers p albumet finner vi lter som "This Land Is Your Land" av Bob Dylan-"mentor" Woodie Guthrie, "Get a Job", en doo-wop lt fra 1957 og "God Save the Queen" (!), som de aller fleste vet hva er.

S tekstene er alts restaurerte og autentiske, men hva med musikken? Her har Neil Young & Crazy Horse valgt g for deres egen unike stil, og de aller fleste ltene har et rufsete, garasjeband-aktig preg, der bde vokal og melodi skiller seg markant ut fra de originale ltene. Det lter til tider fett med Neil's rytmegitar; han har en helt egen sound som jeg enda ikke har hrt fra noen andre. Lydmessig er dette svrt s fornyelige saker, med en balansert produksjon der alle instrumenter kan hres klart og tydelig, skjnt albumets rufsete karakter kan gjre at ikke alle er enig i det. Men tro meg, denne plata har en produksjon som passer midt i blinken.

Desverre kan ikke sangene leve opp til det lydmessige p noen som helst mte. Dette er til tider virkelig kjip musikk som fr meg til lengte tilbake til 1970 og "After the Gold Rush", til den gang Neil Young var en brilliant ltskriver. Noe av materialet er interessant. "Clementine" er dyktig omgjort og utfrt, "Wayfarin' Stranger" er den eneste rolige sangen og kanskje den eneste grunnen til at jeg er positiv til den, og "High Flyin' Bird" er rett og slett imponerende, med herlig rytmegitar og fascinerende akkorder. Selv "God Save the Queen" er grei, kanskje den beste versjonen til n, selv om det ikke sier stort. Men ellers er albumet en pine hre p. Spesielt vil jeg trekke fram "Tom Dula" som rett og slett gjr meg pinlig berrt p Neil Youngs vegne. At det gr an for en s etablert og til tider genial artist ikke bare fremfre, men faktisk ogs gi ut noe til de grader grusomt som denne versjonen av "Tom Dula", skjnner jeg ikke. Rett og slett total mangel p kvalitetskontroll. Greit, "Tom DolEY" som jeg vokste opp med sugde ogs, men Neil tar sangen til nye dybder. Imponerende p sitt vis. "This Land Is Your Land" er bedre, men svrt blodfattig i forhold til originalen. Og hva er det med koret han har leid inn for hjelpe til med fylle ut sangene her og der? I nesten alle tilfeller hres det helt malplassert ut, og bidrar til trekke kvaliteten ytterligere ned.

Hadde hver sang vrt omtrent p hyde med "High Flyin' Bird", skulle jeg kost meg med denne plata i lang tid fremover, men nr resultatet er s ujevnt og til tider flt, s nsker jeg bare at Neil Young hadde hoppet over denne iden og heller gitt ut nye sanger. N skal det nevnes at takket vre nettopp dette prosjektet skal han ogs gi ut "Psychedelic Pill" i Oktober, ogs med Crazy Horse, og med originale lter, s fr vi hpe han kan imponere mer p den. Imens setter jeg p "After the Gold Rush" og ignorerer denne flaue utgivelsen.

2 av 6

En av de f sangene som er verdt f med seg

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits