Anmeldelse av The Rolling Stones - Doom and Gloom (singel)

FESTSTEMNING!

 

The Rolling Stones er et band som nekter å gi seg, til tross for at det er et par generasjoner siden de sist ga ut virkelig bra musikk. De har aldri vært en av favorittene mine, men selv ikke jeg kan nekte for at de på 60-tallet ga ut en latterlig mengde herlige singler. Når det gjelder hele album har jeg aldri helt skjønt greia, så da er det jo greit at de bare gir ut to nye sanger i år, i forbindelse med samleplata "Grrr!". "Doom and Gloom" er en av disse, og for en singel dette er.

 

Bortsett fra en ganske moderne mix (albumversjonen har visstnok langt mer autentiske trommer), er dette nesten som å høre bandet anno 1972, sånn cirka, i full hardrockmodus. Mick Jagger snerrer og flerrer med en vokal som er overraskende aggressiv, med tanke på hvor gammel mannen er, og med en kvalitet som får meg til å ønske at Bob Dylan også fortsatt hadde stemme igjen. Dette er selvfølgelig en studioinnspilling, med all triksing og miksing det kan innebære, men jeg er ikke mindre imponert av den grunn. De andre i bandet gjør også sitt til at det er et herlig driv over sangen, og hadde jeg ikke visst bedre, kunne disse gutta vært i 20-åra, utifra hvor vitalt og levende alt høres ut. Dagens unge rockeband har altså fortsatt noe å lære fra gamlisene. Helt utrolig.

 

 

5 av 6

 

 

 

Den kuleste sangtekstvideoen jeg har sett

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

kanelerdigg

kanelerdigg

31, Fredrikstad

Musikkgal fyr som stadig oppdager ny og gammel musikk å høre på. Fant ut at han skulle begynne å skrive og publisere musikkanmeldelser, og havnet her. Skriver vanligvis ikke om seg selv i tredjeperson, men gjør et unntak akkurat nå.

Kategorier

Arkiv

hits