Anmeldelse av The Beach Boys - 50 Big Ones: Greatest Hits

REN NYTELSE

 

Jeg har aldri vært en stor Beach Boys-fan. Jeg syntes de var altfor gammeldagse og fjerne, og selv etter at jeg ble forelsket i The Beatles (som jo ble populære bare et par år senere) fortsatte jeg å ha det synet. Etterhvert klarte jeg å skjønne deler av platen som regnes som deres mesterverk, "Pet Sounds", og jeg har også hørt flere andre låter og likt noen av de. Men det er først etter å ha hørt på denne samleplaten en del ganger at det har gått opp for meg at The Beach Boys er et genialt band. På tidlig 60-tall skrev de tilsynelatende enkle rockelåter som ungdom kunne identifisere seg med, men allerede fra starten var bruken av harmonier og akkorder relativt sofistikert, og hovedsaklig takket være vokalist og bassist/pianist Brian Wilson, ble de bare mer og mer avanserte fram til innspillingen av "Smile"-plata i 1967, et album som skulle forbli uutgitt fram til 2004, grunnet Brians nervøse sammenbrudd.

 

Denne samlingen (utgitt som et ledd i deres 50-årsjubileum) inkluderer materiale fra den første fullengderen i 1962 ("Surfin' Safari") til den foreløpig siste, "That's Why God Made the Radio", utgitt tidligere i år. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, det er så mange fantastiske sanger her. Vi har enkle rock'n'roll-låter ("Surfin' Safari", "Little Honda", "Surfin' USA"), nydelige ballader ("Surfer Girl", "The Warmth of the Sun", "Kiss Me Baby"), sofistikert pop ("California Girls", "I Get Around", "All Summer Long") og rolige, introverte sanger ("In My Room", "I Just Wasn't Made For These Times", "God Only Knows"). Alle de nevnte låtene, kanskje med unntak av "Surfin' Safari", er glimrende, og "God Only Knows" er en av de beste sangene jeg noensinne har hørt. Det er en av de få sangene her som ikke har noen stor grad av vokalharmonier, men blandingen av tekst, instrumentering, grep og sammenflettingen av vokaler mot slutten, gjør dette til et mesterverk alle burde få muligheten til å høre. Når han synger "God only knows what I'd be without you", får jeg gåsehud, og nesten tårer i øynene. Dette er hvorfor jeg har musikk som min største lidenskap!

 


Gamle...
 

 Sistnevnte sang er forøvrig fra albumet "Pet Sounds", som er bra representert her med fire sanger. "Wouldn't It Be Nice" er vel den mest kjente sangen derfra, en kjempefin godlåt som er både livslystskapende og melankolsk på en gang. Dette gjelder mange Beach Boys-sanger. Selv de med fart og futt har ofte elementer av tristhet eller lengsel i seg, og jeg tror denne unike sammensetningen er hovedgrunnen til at jeg tiltrekkes av bandet. "Good Vibrations", (fra det avlyste "Smile"-albumet, men gitt ut som singel i 1966) må være en av de mest komplekse poplåtene som har nådd toppen på hitlistene. Makan til produksjon og variasjon i både stemning og sound har jeg sjeldent vært vitne til, og det i en låt lagd for snart et halvt århundre siden! Den er det perfekte beviset på at de avanserte verktøyene vi har for musikkinnspilling i dag ikke på noen måte kan erstatte kreativitet og nyskapning.

 

 
...eller unge; de hadde aldri et kult image, kan man si.

 

Jeg merker superlativene sitter farlig løst i denne anmeldelsen, så hvert øyeblikk begynner jeg å gjenta meg selv, til alles fortvilelse. Jeg vil derfor bare nevne et par sanger til. "Kokomo" er deres comebacksang, og var en del av filmen "Cocktail" (Tom Cruise) fra 1988. Sangen er dynket i typisk sen 80-tallsproduksjon, og med en så cheesy tekst og framføring at det kan få enhver sjel til å rødme i forlegenhet. For ikke å nevne saksofonsoloen! Men likevel har sangen såpass mye bra i seg at jeg velger å nyte den. Samlingen har også to sanger fra det nyeste studioalbumet. Tittellåta "That's Why God Made the Radio" er en skikkelig bra sang, med sedvanlig Beach Boys-melankoli og harmonier som fryder øregangene, og beviser at bandet har noe å tilføre musikkverdenen den dag i dag. "Isn't it Time", derimot, imponerer ikke særlig, og er "bare" helt grei.

 

Det er en haug med sanger jeg ikke har nevnt engang, med gode grunner. Først og fremst ville denne anmeldelsen aldri ta slutt, men det er også slik at det er vanskelig å sette seg ordentlig inn i 50 sanger uten å bruke månedsvis på å bli kjent med dem og gjøre seg opp en endelig mening. Men en god indikator på hvor mye jeg koser meg med denne platen er at jeg så å si aldri føler for å hoppe over selv de sangene jeg ikke er så glad i eller ikke helt har "skjønt" enda. Jeg tar gjerne alle 50 i samme slengen, og om ikke det fortjener toppscore, så vet ikke jeg. Gjør deg selv en tjeneste og kjøp, stream eller last ned denne utgivelsen (hva du enn foretrekker). Dette er ikke bare et historisk dokument, det er rett og slett genial låtskriving og innspilling, og den vil garantert gi deg noe positivt, nesten uansett hva slags musikk du foretrekker. Nyt!

 

 

6 av 6

 

 

Fin oversikt over utgivelsen og litt annen info

2 kommentarer

julibakken

22.10.2012 kl.15:06

Takk for besøk! Spennende med musikkanmeldelser, også! Legger deg til som bloggvenn!

kanelerdigg

22.10.2012 kl.15:26

julibakken: bare hyggelig, og takk. :=)

Skriv en ny kommentar

kanelerdigg

kanelerdigg

31, Fredrikstad

Musikkgal fyr som stadig oppdager ny og gammel musikk å høre på. Fant ut at han skulle begynne å skrive og publisere musikkanmeldelser, og havnet her. Skriver vanligvis ikke om seg selv i tredjeperson, men gjør et unntak akkurat nå.

Kategorier

Arkiv

hits