Anmeldelse av The Beach Boys - 50 Big Ones: Greatest Hits

REN NYTELSE

Jeg har aldri vrt en stor Beach Boys-fan. Jeg syntes de var altfor gammeldagse og fjerne, og selv etter at jeg ble forelsket i The Beatles (som jo ble populre bare et par r senere) fortsatte jeg ha det synet. Etterhvert klarte jeg skjnne deler av platen som regnes som deres mesterverk, "Pet Sounds", og jeg har ogs hrt flere andre lter og likt noen av de. Men det er frst etter ha hrt p denne samleplaten en del ganger at det har gtt opp for meg at The Beach Boys er et genialt band. P tidlig 60-tall skrev de tilsynelatende enkle rockelter som ungdom kunne identifisere seg med, men allerede fra starten var bruken av harmonier og akkorder relativt sofistikert, og hovedsaklig takket vre vokalist og bassist/pianist Brian Wilson, ble de bare mer og mer avanserte fram til innspillingen av "Smile"-plata i 1967, et album som skulle forbli uutgitt fram til 2004, grunnet Brians nervse sammenbrudd.

Denne samlingen (utgitt som et ledd i deres 50-rsjubileum) inkluderer materiale fra den frste fullengderen i 1962 ("Surfin' Safari") til den forelpig siste, "That's Why God Made the Radio", utgitt tidligere i r. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, det er s mange fantastiske sanger her. Vi har enkle rock'n'roll-lter ("Surfin' Safari", "Little Honda", "Surfin' USA"), nydelige ballader ("Surfer Girl", "The Warmth of the Sun", "Kiss Me Baby"), sofistikert pop ("California Girls", "I Get Around", "All Summer Long") og rolige, introverte sanger ("In My Room", "I Just Wasn't Made For These Times", "God Only Knows"). Alle de nevnte ltene, kanskje med unntak av "Surfin' Safari", er glimrende, og "God Only Knows" er en av de beste sangene jeg noensinne har hrt. Det er en av de f sangene her som ikke har noen stor grad av vokalharmonier, men blandingen av tekst, instrumentering, grep og sammenflettingen av vokaler mot slutten, gjr dette til et mesterverk alle burde f muligheten til hre. Nr han synger "God only knows what I'd be without you", fr jeg gsehud, og nesten trer i ynene. Dette er hvorfor jeg har musikk som min strste lidenskap!


Gamle...

Sistnevnte sang er forvrig fra albumet "Pet Sounds", som er bra representert her med fire sanger. "Wouldn't It Be Nice" er vel den mest kjente sangen derfra, en kjempefin godlt som er bde livslystskapende og melankolsk p en gang. Dette gjelder mange Beach Boys-sanger. Selv de med fart og futt har ofte elementer av tristhet eller lengsel i seg, og jeg tror denne unike sammensetningen er hovedgrunnen til at jeg tiltrekkes av bandet. "Good Vibrations", (fra det avlyste "Smile"-albumet, men gitt ut som singel i 1966) m vre en av de mest komplekse popltene som har ndd toppen p hitlistene. Makan til produksjon og variasjon i bde stemning og sound har jeg sjeldent vrt vitne til, og det i en lt lagd for snart et halvt rhundre siden! Den er det perfekte beviset p at de avanserte verktyene vi har for musikkinnspilling i dag ikke p noen mte kan erstatte kreativitet og nyskapning.


...eller unge; de hadde aldri et kult image, kan man si.

Jeg merker superlativene sitter farlig lst i denne anmeldelsen, s hvert yeblikk begynner jeg gjenta meg selv, til alles fortvilelse. Jeg vil derfor bare nevne et par sanger til. "Kokomo" er deres comebacksang, og var en del av filmen "Cocktail" (Tom Cruise) fra 1988. Sangen er dynket i typisk sen 80-tallsproduksjon, og med en s cheesy tekst og framfring at det kan f enhver sjel til rdme i forlegenhet. For ikke nevne saksofonsoloen! Men likevel har sangen spass mye bra i seg at jeg velger nyte den. Samlingen har ogs to sanger fra det nyeste studioalbumet. Tittellta "That's Why God Made the Radio" er en skikkelig bra sang, med sedvanlig Beach Boys-melankoli og harmonier som fryder regangene, og beviser at bandet har noe tilfre musikkverdenen den dag i dag. "Isn't it Time", derimot, imponerer ikke srlig, og er "bare" helt grei.

Det er en haug med sanger jeg ikke har nevnt engang, med gode grunner. Frst og fremst ville denne anmeldelsen aldri ta slutt, men det er ogs slik at det er vanskelig sette seg ordentlig inn i 50 sanger uten bruke mnedsvis p bli kjent med dem og gjre seg opp en endelig mening. Men en god indikator p hvor mye jeg koser meg med denne platen er at jeg s si aldri fler for hoppe over selv de sangene jeg ikke er s glad i eller ikke helt har "skjnt" enda. Jeg tar gjerne alle 50 i samme slengen, og om ikke det fortjener toppscore, s vet ikke jeg. Gjr deg selv en tjeneste og kjp, stream eller last ned denne utgivelsen (hva du enn foretrekker). Dette er ikke bare et historisk dokument, det er rett og slett genial ltskriving og innspilling, og den vil garantert gi deg noe positivt, nesten uansett hva slags musikk du foretrekker. Nyt!

6 av 6

Fin oversikt over utgivelsen og litt annen info

2 kommentarer

julibakken

22.10.2012 kl.15:06

Takk for besk! Spennende med musikkanmeldelser, ogs! Legger deg til som bloggvenn!

kanelerdigg

22.10.2012 kl.15:26

julibakken: bare hyggelig, og takk. :=)

Skriv en ny kommentar

kanelerdigg

kanelerdigg

31, Fredrikstad

Musikkgal fyr som stadig oppdager ny og gammel musikk hre p. Fant ut at han skulle begynne skrive og publisere musikkanmeldelser, og havnet her. Skriver vanligvis ikke om seg selv i tredjeperson, men gjr et unntak akkurat n.

Kategorier

Arkiv

hits